Først av alt vil jeg komme med et godt tips; bibliotekarer har veldig kompetanse både på informasjonssøk og kildekritikk!
Noe vi alle vet er at informasjonsmengden på internett er enorm - og en av utfordringene er å kunne validere den informasjonen man finner, med andre ord å være kildekritisk. Det å kunne reflektere kritisk over den informasjonen man finner er en del begrepet digital kompetanse – men ikke bare innenfor dette området, også såkalt “analog” informasjon bør man stille seg kritisk til i utgangspunktet (her snakker jeg av egen erfaring; jeg kan huske at det var geografibøker med kart som viste Tsjekkoslovakia en god stund etter at Tsjekkia og Slovakia var blitt egne land – og av nyere dato; i forbindelse med en oppgave om internett som digital markedsplass fant jeg en høyesterettsdom som var nyere enn pensum og som også tildels var i strid med det som stod skrevet i pensumboka).
Jeg synes nok at spørsmålet om å utvikle en god holdning til kildekritikk er mye bedre enn diskusjonen som går rundt plagiatkontroll – ved å flytte fokuset kan man kanskje komme mer vekk fra “klipp-og-lim”, og kanskje heller få diskusjoner rundt innholdet og sannhetsgehalt i den informasjonen man finner.
Spørsmålet er litt hvordan man skal “angripe” informasjonen man finner, og her er noen spørsmål man kan stille seg;
Hvem er det som står bak informasjonen?
Er det velkjente aktører eller er det noen som bare “synser” – er det velkjente nettsteder og hvem er målgruppe (kunnskap om hvordan man finner ut hvem som står bak nettsted f.eks whois)?
Kan man sammenligne informasjonen her med andre kilder og evt egne erfaringer?
Hvorfor kommer de med denne informasjonen, hvilke motiver har de (er det noe de skal selge, vil de fremme et bestemt synspunkt, påvirkning og hvordan man påvirker)?
Hvordan ser informasjonen ut – hvilket språk bruker man (vitenskaplig språk i vitenskaplige artikler osv)?
Er synspunktene som kommer fram objektive eller er det kun en subjektiv vinkling – og i så fall; er dette greit (er informasjonen av en slik type at man ikke kan være objektiv, er i så fall begge synspunkt presentert – eller trenger man ikke det)?
Passer måten informasjonen er presentert på overens med målgruppen man skal gi informasjonen til (er den forståelig for målgruppen)?
Ellers anbefaler jeg en god artikkel på ITU – Kildekritikk og kritisk refleksjon, som også har forslag til litteratur for videre lesing og som har følgende “oppskrift” for å lykkes:
For å lykkes med å utvikle en bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte må:
• Lærerne være aktive i forhold til å forfekte kritisk diskusjon i klassen.
• Elever få emner som engasjerer.
• Skolen systematisk arbeide mot oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn.
Jeg kan også anbefale en kikk på Del&Bruk, gruppe informasjonskomptanse som inneholder lenker til kurs i søk/informasjonsinnhenting, kildekritikk mm. Et poeng er kanskje å visualisere hvordan nettsteder kan vise feil informasjon ved enten å finne et slikt nettsted eller selv lage en “nettside” med bevisst feil informasjon (denne bør i så fall ikke publiseres, men være lokal) – å lage en side selv med lokal (feil)informasjon er nok det som er mest effektivt ut fra at dette er noe man kan identifisere seg med.
Mange bruker begrepet TONE i forbindelse med kildekritikk. Dette står for:
Er kilden din troverdig (T) ? Hvem er forfatteren? Du må kunne “stole” på kilden din. Hold deg til kjente adresser hvor du kan finne ut hvem som er ansvarlig for nettsiden.
Er kilden din objektiv (O)? Er informasjonen framstilt på en nøytral måte? Stemmer noe av innholdet med noe du vet fra før?
Hvor nøyaktig (N) er kilden din? Finner du skrive- og slurvefeil kan dette si noe om både forfatter og nøyaktighet. Når ble kilden sist oppdatert? Sier eventuelt nettsiden noe om “sine kilder” igjen?
Passer kilden til ditt bruk, er den egnet (E) til ditt formål? Hvem er den tenkte målgruppen og mottakeren?
Å finne informasjonen
Når du har bestemt deg for emne/tema – og har en plan for hvilke ting du skal ha med i oppgaven må du finne og samle inn informasjon/bakgrunnstoff. Dette kan du gjøre på forskjellige måter;
lærebøker – gjerne i forskjellige fag
bibliotek/skolebibliotek; finn faglitteratur, aviser, oppslagsverk, video/CD-rom, tidsskrifter osv. Husk at de som jobber på biblioteket gjerne kan hjelpe deg med å finne aktuell litteratur – bruk denne kompetansen. Begynn gjerne med leksikon for å finne kortfattet informasjon og stikkord som kan gjøre at du kommer videre i arbeidet. Tenk over hva du har bruk for av informasjon, hva du skal bruke den til, hvor mye stoff du trenger og når du skal bruke det/hvor i oppgaven hører det hjemme – et tankekart kan hjelpe deg å strukturere (se//del 1//)
søk på internett – spesifikke nettsider rundt emnet, oppslagsverk (eks//Wikipedia//), sosiale medier (//Facebook//,//Twitter//,//Flikcr//,//Del.ici.ous//, osv), forskning (eks//forskning.no//,//viten.no//). Du kan finne mye faktainformasjon (i tillegg til det som er nevnt kan du også finne adresser, tlf.nr, statistikk osv), men det finnes mange sider hvor informasjonen gjerne ikke er helt troverdig. En annen ting du skal huske på er opphavsrett/copyright – se “Opphavsrett i ei digital tid” for mer informasjon.
spørreundersøkelser. Du må finne ut om du skal ha en kvalitativ(personlig, et mindre utvalg personer – ofte problemstillinger det ikke er enkle svar, gjerne subjektiv vurdering – meningsspørsmål) eller kvantitativ(mange personer, bruke resultat statistisk – f.eks bruker du bilbelte? her kan du lage en tabell som viser hvordan svarene fordeler seg på kjønn, alder osv – gjerne i et regneark – og bruke dette i prosjektoppgaven) undersøkelse. Uansett må du jobbe med spørsmålstillingen; du skal unngå at din mening framkommer i måten du spør på. Dette er spesielt vanskelig i kvalitativ undersøkelse der situasjonen gjerne er at du spør ut en annen – her må du sørge for at spørsmålet blir forstått rett og at du forstår svaret rett, i tillegg skal du ikke gi uttrykk for din egen mening. I en kvantitativ undersøkelse må du sørge for at du spør så mange at svaret du får ut sannsynligvis er korrekt (eks. hvis du spør bare 15-åringer om de spiller mye dataspill og du bruker det svaret for hele befolkningen har du sannsynligvis gått i denne fella).
intervju; noen som kan mye om emnet ditt. Finn ut hvem du kan snakke med og forbered intervjuet, gjør helst en avtale med vedkommende i forkant. Skriv ned spørsmål (ikke flere enn det som er nødvendig), dersom du skal ta opp på bånd eller video må du først spørre om tillatelse – noter stikkord under samtalen for å huske innholdet.
bedriftsbesøk; er det noen som holder på med noe som er aktuelt for oppgaven din, husk også kommunen og museer dersom det er aktuelt.
sende epost, brev, fax eller SMS. Noen tips; skriv kort – men presist (spørsmålene må ikke kunne misforstås), skriv når du ønsker svar, undertegn, sørg for at 1. det framgår hvem du er, 2. hvorfor du har sendt disse spørsmålene, 3. hvem svar skal sendes til og 4. hvordan du kan kontaktes (epostadresse, tlf.nr osv).
Hvis vi forutsetter at du skal intervjue noen i forhold til et problem kan noen stikkord være;
hvorfor er det et problem?
hvem gjelder dette/hvem blir påvirket?
hva har andre med dette problemet gjort?
hvor er problemet størst?
når startet/oppstod problemet?
hva gjør man får å stoppe/endre problemet?
hvordan sørger man får at dette problemet ikke oppstår igjen?
ta bilder, video eller lydopptak der det er naturlig (her kan du jo bruke mobiltelefonen)
husk å skrive notater
For all innhenting av informasjon er det viktig at du noterer hvor og når du fant informasjonen for å bruke i litteraturlista, det er ulike måter å skrive en slik liste på. For nettsider noterer du URL (nettadressen f.eks http://www.forskning.no) og datoen du fant informasjonen. Det finnes ulike skjema du kan benytte. Husk også kildekritikk og opphavsrett som nevnt i punktet under søk på internett ovenfor.
Noe vi alle vet er at informasjonsmengden på internett er enorm - og en av utfordringene er å kunne validere den informasjonen man finner, med andre ord å være kildekritisk. Det å kunne reflektere kritisk over den informasjonen man finner er en del begrepet digital kompetanse – men ikke bare innenfor dette området, også såkalt “analog” informasjon bør man stille seg kritisk til i utgangspunktet (her snakker jeg av egen erfaring; jeg kan huske at det var geografibøker med kart som viste Tsjekkoslovakia en god stund etter at Tsjekkia og Slovakia var blitt egne land – og av nyere dato; i forbindelse med en oppgave om internett som digital markedsplass fant jeg en høyesterettsdom som var nyere enn pensum og som også tildels var i strid med det som stod skrevet i pensumboka).
Jeg synes nok at spørsmålet om å utvikle en god holdning til kildekritikk er mye bedre enn diskusjonen som går rundt plagiatkontroll – ved å flytte fokuset kan man kanskje komme mer vekk fra “klipp-og-lim”, og kanskje heller få diskusjoner rundt innholdet og sannhetsgehalt i den informasjonen man finner.
Spørsmålet er litt hvordan man skal “angripe” informasjonen man finner, og her er noen spørsmål man kan stille seg;
Ellers anbefaler jeg en god artikkel på ITU – Kildekritikk og kritisk refleksjon, som også har forslag til litteratur for videre lesing og som har følgende “oppskrift” for å lykkes:
For å lykkes med å utvikle en bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte må:
• Lærerne være aktive i forhold til å forfekte kritisk diskusjon i klassen.
• Elever få emner som engasjerer.
• Skolen systematisk arbeide mot oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn.
Jeg kan også anbefale en kikk på Del&Bruk, gruppe informasjonskomptanse som inneholder lenker til kurs i søk/informasjonsinnhenting, kildekritikk mm. Et poeng er kanskje å visualisere hvordan nettsteder kan vise feil informasjon ved enten å finne et slikt nettsted eller selv lage en “nettside” med bevisst feil informasjon (denne bør i så fall ikke publiseres, men være lokal) – å lage en side selv med lokal (feil)informasjon er nok det som er mest effektivt ut fra at dette er noe man kan identifisere seg med.
Mange bruker begrepet TONE i forbindelse med kildekritikk. Dette står for:
Å finne informasjonen
Når du har bestemt deg for emne/tema – og har en plan for hvilke ting du skal ha med i oppgaven må du finne og samle inn informasjon/bakgrunnstoff. Dette kan du gjøre på forskjellige måter;
- lærebøker – gjerne i forskjellige fag
- bibliotek/skolebibliotek; finn faglitteratur, aviser, oppslagsverk, video/CD-rom, tidsskrifter osv. Husk at de som jobber på biblioteket gjerne kan hjelpe deg med å finne aktuell litteratur – bruk denne kompetansen. Begynn gjerne med leksikon for å finne kortfattet informasjon og stikkord som kan gjøre at du kommer videre i arbeidet. Tenk over hva du har bruk for av informasjon, hva du skal bruke den til, hvor mye stoff du trenger og når du skal bruke det/hvor i oppgaven hører det hjemme – et tankekart kan hjelpe deg å strukturere (se //del 1//)
- søk på internett – spesifikke nettsider rundt emnet, oppslagsverk (eks //Wikipedia//), sosiale medier (//Facebook//, //Twitter//, //Flikcr//, //Del.ici.ous//, osv), forskning (eks //forskning.no//, //viten.no//). Du kan finne mye faktainformasjon (i tillegg til det som er nevnt kan du også finne adresser, tlf.nr, statistikk osv), men det finnes mange sider hvor informasjonen gjerne ikke er helt troverdig. En annen ting du skal huske på er opphavsrett/copyright – se “Opphavsrett i ei digital tid” for mer informasjon.
- spørreundersøkelser. Du må finne ut om du skal ha en kvalitativ(personlig, et mindre utvalg personer – ofte problemstillinger det ikke er enkle svar, gjerne subjektiv vurdering – meningsspørsmål) eller kvantitativ(mange personer, bruke resultat statistisk – f.eks bruker du bilbelte? her kan du lage en tabell som viser hvordan svarene fordeler seg på kjønn, alder osv – gjerne i et regneark – og bruke dette i prosjektoppgaven) undersøkelse. Uansett må du jobbe med spørsmålstillingen; du skal unngå at din mening framkommer i måten du spør på. Dette er spesielt vanskelig i kvalitativ undersøkelse der situasjonen gjerne er at du spør ut en annen – her må du sørge for at spørsmålet blir forstått rett og at du forstår svaret rett, i tillegg skal du ikke gi uttrykk for din egen mening. I en kvantitativ undersøkelse må du sørge for at du spør så mange at svaret du får ut sannsynligvis er korrekt (eks. hvis du spør bare 15-åringer om de spiller mye dataspill og du bruker det svaret for hele befolkningen har du sannsynligvis gått i denne fella).
- intervju; noen som kan mye om emnet ditt. Finn ut hvem du kan snakke med og forbered intervjuet, gjør helst en avtale med vedkommende i forkant. Skriv ned spørsmål (ikke flere enn det som er nødvendig), dersom du skal ta opp på bånd eller video må du først spørre om tillatelse – noter stikkord under samtalen for å huske innholdet.
- bedriftsbesøk; er det noen som holder på med noe som er aktuelt for oppgaven din, husk også kommunen og museer dersom det er aktuelt.
- sende epost, brev, fax eller SMS. Noen tips; skriv kort – men presist (spørsmålene må ikke kunne misforstås), skriv når du ønsker svar, undertegn, sørg for at 1. det framgår hvem du er, 2. hvorfor du har sendt disse spørsmålene, 3. hvem svar skal sendes til og 4. hvordan du kan kontaktes (epostadresse, tlf.nr osv).
Hvis vi forutsetter at du skal intervjue noen i forhold til et problem kan noen stikkord være;- hvorfor er det et problem?
- hvem gjelder dette/hvem blir påvirket?
- hva har andre med dette problemet gjort?
- hvor er problemet størst?
- når startet/oppstod problemet?
- hva gjør man får å stoppe/endre problemet?
- hvordan sørger man får at dette problemet ikke oppstår igjen?
- ta bilder, video eller lydopptak der det er naturlig (her kan du jo bruke mobiltelefonen)
- husk å skrive notater
For all innhenting av informasjon er det viktig at du noterer hvor og når du fant informasjonen for å bruke i litteraturlista, det er ulike måter å skrive en slik liste på. For nettsider noterer du URL (nettadressen f.eks http://www.forskning.no) og datoen du fant informasjonen. Det finnes ulike skjema du kan benytte. Husk også kildekritikk og opphavsrett som nevnt i punktet under søk på internett ovenfor.Anbefaler også Marita Aksnes sin video om bruk av kilder i forbindelse med oppgaveskriving.
Se artikkelen "Hengt ut som pedofil på Wikipedia" - eksempel på hvordan man kan få feil informasjon